Han fortalte at han satt i fengsel i 15 år, før han ble satt fri i 1998 av Amnesty International. Han ble satt i fengsel to dager etter at han giftet seg med kona si, Afrah. Han ble dømt til døden for et oppkonstuert drap, og ble mishandla i fengselet.
"Den første perioden i fengslet, i mer enn ni månadar, ble jeg torturert. Blant annet ble jeg hengt opp på en jernstang bundet på hender og føtter, slått med stokker og med elektriske kabler. Jeg ble pisket, utsett for elektrosjokk, og fikk systematisk ødelagt søvnen. Jeg satt med fotlenker i sju år."
De første årene satt han i en celle på 2x2 meter, der både gulv, tak og vegger var laget av stein. Som dikter hadde han et behov for å få skrevet, og etter en stund i fengsel fikk han tak i en penn og skrev dikt på sigarettpapir. Diktene ble smuglet ut av fengselet og postet i arabiske aviser.
På starten av 90-tallet begynte Amnesty International å engasjere seg i han, og til slutt fikk de satt han fri. Han ble sendt direkte fra fengselet til flyplassen, der kona venta på han, og så ble de sendt videre til Norge. Han fikk ikke muligheten til å ta farvel med familien sin, og prater med dem kun over telefon omtrent en gang i måneden.
Foto: Aftenbladet.no
Personlig syns jeg det er litt vanskelig å forstå det han forteller. Det er litt vanskelig for meg som bor her trygt og godt i Norge å forstå at mennesker blir behandla på den måten ute i verden. Men nettop derfor syns jeg det er veldig bra at han reiser rundt og forteller om dette, sånn at uvitende mennesker som meg selv kan få høre litt om hva som faktisk foregår "der ute". Jeg vet ikke
Kanskje det er språket
og kanskje
er det jeg som ikke kan tale
Målløs, når diktet griper meg
Overmannet av skjønnhet
- Mansur Rajih
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar